Siden 5000–4000 f.Kr. har hamp blitt dyrket og brukt på ulike måter rundt om i verden. Hampdyrking ble forbudt i flere nasjoner i løpet av 1900-tallet. Dette førte til tap av arvelig kunnskap, kulturelle skikker, plantearter og svært verdifullt materiale med mange miljømessige og sosiale fordeler, tillegg til dets bruksområde som kvalitetsmateriale for ulike produktalternativer av høy kvalitet.
Hamp tilhører samme plantefamilie som marihuana og er en variant av cannabisplanten som ikke inneholder TCH som gir den psykedeliske effekten forbundet med marihuana. Den kan med andre ord ikke gi en psykedelisk effekt eller gjøre deg «high». Imidlertid kan den brukes til en rekke formål som papirfremstilling, byggemateriale, ernæring, bioplast, holdbare tekstiler og mer. For bare noen tiår siden ble mange bøker laget av hamppapir og til og med den første bilen, Henry Fords revolusjonerende oppfinnelse, hadde deler laget av hampplast. Dette tok imidlertid slutt da hampdyrkingopp ble forbudt i mange regioner på grunn av likhetene mellom hamp og marihuanaplanter. Dette sies å ha blitt gjort enten på grunn av uvitenhet eller manglende tilstrekkelig differensiering mellom planter og kontroll av markedet. Med mer informasjon og som reaksjon på de økonomiske og klimatiske krisene, har flere land begynt å tillate hampdyrking igjen.
Man kan også spekulere i om hampedyrking kan ha blitt forbudt av makthaverne fordi det er en sterk konkurrent til produksjon fra bomullsplantasjer og tømmer, der grunneiere ofte har mer politisk makt.
Det er mange miljømessige fordeler med hampdyrking. Å dyrke hamp kan bidra til å regenerere jord ved dens evne til å fjerne forurensninger og gi næringsstoffer tilbake til jorda. Med dissee egenskaper kan hamp være en verdifull ressurs for å øke langsiktig bærekraftig matproduksjon.
I tillegg til å være et landbruksverktøy for å regenerere jordkvaliteten absorberer hampplanten 1.63 ganger sin egen vekt i CO2.
Etter dyrking er hampfiber en utmerket ressurs for et bredt spekter av bruksområder, og ved å bruke det til å lage holdbare produkter sikrer man at CO2 som absorberes i fibrene blir utnyttet i stedet for å slippes ut i atmosfæren.
Det er mulig å dyrke hamp under mange klimatiske forhold. Med relativt lite omsorg og pleie kan planten nå høyder på over 6 meter uten bruk av sprøytemidler eller gjødsel på grunn av dens naturlige motstand mot insekter, skadedyr og ekstremvær. På grunn av den lave risikoen for avlingssvikt og få innsatsfaktorer kan det gi marginaliserte bønder en stabil inntekt med lav risiko med svært lave investeringer. Den kan til og med dyrkes i områder der jorda ikke lenger er fruktbar, eller hvor plantevernmidler eller klimaforhold utelukker andre avlinger. Noe som er tilfellet for mange områder i Himalaya.
Ikke nok med det, en av de viktigste faktorene for å bruke hamptekstiler i stedet for bomull er avhengigheten av vann i veksten av hampplanten kontra bomullsplanten. Hamp krever lite vanntilførsel for å bli flere meter høy, mens bomull er en svært vannavhengig plante. Dette er en avgjørende faktor i verden hvor mangel på ferskvann globalt kan bli et alvorlig problem i tiårene som kommer.
Det er også verdt å nevne allsidigheten til hampavlingen. Det velkjente cannabisbladet kan brukes til å lage olje, som er rik på næringsstoffer og dermed gunstig for både hudpleie og matproduksjon. Den kan også brukes til å berike jorda eller til å produsere energi som biomasse i kraftverk. Frøet er også svært næringsrikt og kan brukes til mat og olje. Stengelen har to deler der den ene er bastfibre som brukes til å lage hamptekstiler. Ulike prosesser og ulike typer hampplanter resulterer i ulike typer tekstiler. En stor del av planten kan brukes til å lage byggematerialer som kryssfiner.
Hamp: Et bærekraftig alternativ til bomull
Avkastningskapasitet: Hamp gir opptil 220% mer fiber per hektar enn bomull og er blant en av de raskest voksende planter i verden. Hamp gir større avlinger på vesentlig mindre areal, noe som gir mulighet for bevaring av skoger og andre naturlige habitater.
Mindre vannforbruk: Hamptekstilproduksjon bruker betydelig mindre vann enn bomullsproduksjon og , hampdyrking kan gjøres med mindre enn halvparten av vannforbruket.
Gir næring til jorda: Hamp har evnen til å gi næring og regenererer jorda mens bomull bidrar til jordrosjon og nedbrytning.
Avling med lav risiko: Hamp er en lavrisiko plante å dyrke som gir store avlinger og har dermed potensial til å bidra til å redusere avlingsrisikoen og øke den forventede inntekten til marginaliserte bønder. Som igjen bidra til redusert fattigdom på landsbygda, i motsetning til organisk dyrket bomull som øker risikoen for avlingssvikt og muligheten for et trygt levebrød.
Lavt CO2 avtrykk: Hamp kan fange 1,63 tonn CO2 for hvert tonn hamp som høstes. Det er rundt 230 % mer enn det tilsvarende raskt voksende eukalyptustreet. Hamp har et lavere CO2 avtrykkk enn bomull.
Bærekraftig: Hampstoffet er mye mer slitesterkt enn bomullsstoff, og har dermed mye lenger levetid. Produkter som varer lenge gir mindre avfall, mindre CO2, mindre forurensning og mindre ressursbruk. Alle disse elementene er av avgjørende faktor for miljømessig bærekraft.
Motstandsdyktig mot klimaendringer: Hamp kan vokse i en rekke klimasoner og er motstandsdyktig mot klimaendringer og værforandringer. Hamp er derfor en plante å stase på i en verden med klimaendringer i motsetning til bomull som er veldig sensitiv mot disse endringene.
Hamp er miljømessig bedre enn bomull, og den har til og med noen miljøfordeler (CO2-lagring og jordfornyelse), noe som er uvanlig for en råvare. Å bruke hamp i stedet for bomull har mange fordeler. Videre er det en avling som er tryggere for bøndene, som er en avgjørende sosial komponent fordi bøndene i økende grad håndterer høyere landbruksrisiko som følge av klimaendringer. I tillegg til å være overlegen på et sosialt og miljømessig nivå, er hamptekstilet ofte overlegent når det gjelder egenskaper. Det er et solid og holdbart materiale som tørker raskt, absorberer fuktighet og har antibakterielle egenskaper.
Vi tror at hampavlinger kan være et ledd i å redusere fattigdom ved at det gir uavhengige bønder med reduseres inntektsmuligheter, i for eksempel Himalaya, mulighet til å få en stabil inntekt med lav risiko. Vi streber etter å bidra til denne utviklingen. Alternativet er at hampavlinger dyrkes av store kapitalistiske plantasjer på flatmark. Dette medfører hamp av lavere kvalitet, øke sannsynligheten for arbeidsutnyttelse og gjøre de rike rikere og de fattige fattigere.
Etter internasjonale forbud og kampanjer mot dens vekst og forbruk, gjør hamp, som tidligere var en vanlig plante som tradisjonelt ble dyrket og konsumert over hele verden, et comeback. Vi vil fortsette vårt arbeid for å fremme hamp og de miljømessige og sosiale mulighetene planten gir. Under er en bildeserie fra en hampfarm og sying av en av våre 100% hampbagger - Tote baggen. La oss bringe hamp tilbake med åpne armer!
